Aubrei Corder takker for seg: – Menneskene betyr mest

Da Aubrei Corder kom til Bodø/Glimt tidlig i 2024, ble hun en viktig del av laget som senere samme år sikret opprykket til Toppserien. Den amerikanske keeperen ble kåret til årets spiller i 1. divisjon og reddet tre straffer i den avgjørende straffekonkurransen mot Åsane.

Men når hun nå ser tilbake på tiden i gult, er det menneskene hun trekker frem først.

– Mennesker og relasjoner betyr mer for meg enn fotball, sier Corder.

Vennskapene hun tar med seg

Amie Sannes har hatt garderobeplass ved siden av Corder helt fra starten. Hun har vært en viktig støtte, både som lagvenninne og venn.

– Amie er stødig i både arbeidsmoral og innstilling, men aller viktigst som venn. Jeg har alltid kunnet regne med henne for en prat. Hun inspirerte meg også til å begynne med hekling, forteller Corder med et smil.

Hun trekker også frem Cecilie Falch, som gjorde det enkelt å finne seg til rette i klubben.

– Cecilie gjorde det så lett å komme inn i gruppa, være meg selv og ta ansvar sammen med henne. Ting ville ikke gått like knirkefritt uten henne. Alle vet at hun er sjefen, sier hun og ler.

Thale Hauge og Katja Rengård har også satt spor.

– Stemningen i gruppa ville ikke vært den samme uten dem. De har vært der for meg gjennom mange tøffe perioder. Disse jentene kommer til å nå langt i livet, og jeg gleder meg til å følge med på det.

En opprykkskamp hun aldri glemmer

På banen er det særlig én dag som blir stående - kampen som sikret Glimt en plass i Toppserien i 2025.

Corder beskriver opprykkskampen som magisk. Det intense været og den nesten svarte himmelen ga følelsen av å spille i en annen verden.

Samtidig var det en krevende kamp, også for keeperen selv.

– Jeg spilte mesteparten av kampen med en skadet ankel. Det var bare adrenalinet som gjorde smertene håndterbare, og vi lå under i mange minutter. Den kampen føltes som om den aldri skulle ta slutt!

Da det ble klart at opprykket skulle avgjøres på straffer, fant hun roen.

– Pulsen roet seg, og skuldrene sank. Da ble alt enkelt: Ett skudd om gangen, og gjøre mitt beste for å redde det. Så vet dere jo hvordan det gikk. Det endte ganske bra til slutt, sier hun med et smil.

Fikk sjansen da hun trengte den

Når Corder blir spurt om hva hun er mest stolt av, handler svaret om veien tilbake til fotballen.

Før hun kom til Norge, hadde hun vært gjennom en operasjon i ryggraden. Opptreningen ble en av de vanskeligste periodene hun har opplevd. De fysiske smertene førte også til psykiske utfordringer, og flere ganger vurderte hun å slutte å forsøke å komme tilbake.

– Jeg fortsatte å kjempe, men etter hvert ville ikke klubbene ta risikoen med meg. Cato Hansen viste at han var annerledes da han ga meg den sjansen. Det gjorde alt jeg senere fikk til i Glimt mulig.

For Corder ble det viktigste hva hun beviste overfor seg selv.

– Viktigere enn å bevise noe for dem som tvilte på meg, var det å bevise for meg selv at jeg kunne overvinne motgangen. Det har hjulpet meg med å finne ut hva som betyr noe for meg i livet, og hvem jeg er.

– Jeg savner fotballen

Skadene har likevel fortsatt å prege hverdagen. Corder er åpen om hvor vanskelig det har vært å stå på sidelinjen uten å vite når hun kunne komme tilbake.

Avstanden til familie og venner hjemme i USA har gjort situasjonen enda tyngre. Tidsforskjellen og få muligheter til å besøke sine nærmeste har bidratt til ensomheten.

– Det siste året med skade har vært det mest ensomme og isolerende. Å sitte og se på uten å vite når du kan spille igjen, eller hvor mye smerte du må tåle for å drive med sporten du elsker, er frustrerende og nedslående.

Hun forteller at det kan være vanskelig å fortsette å jobbe hver dag når alt i kroppen sier at hun heller vil bli i sengen.

– Jeg savner fotballen. Den ga meg øyeblikk hvor jeg ikke trengte å tenke så mye. Det var bare frihet, instinkt og det å spille.

Helsen kommer først

Nå er tiden i Bodø/Glimt over. Hva neste kapittel vil inneholde, har Corder ennå ikke bestemt seg for.

Hun håper fotballen fortsatt vil ha en plass i livet hennes. Først skal hun ta vare på kroppen.

– Jeg håper fotballen vil være en del av fremtiden min på en eller annen måte, men jeg vet ikke helt hva det betyr ennå. Akkurat nå er den fysiske helsen min førsteprioritet, og jeg søker hjelpen jeg trenger.

Sportslig administrativ leder for kvinnesatsingen i Bodø/Glimt, Jimmy Fjelldalselv, takker Corder for det hun har bidratt med i klubben.

– Vi i FK Bodø/Glimt ønsker å takke Aubrei for hennes bidrag i tiden hun har vært i klubben. Sportslig har hun vært bunnsolid, og hun har en stor stjerne hos våre supportere, sier Fjelldalselv.

Han understreker at det viktigste nå er at hun får en hverdag hvor kroppen fungerer godt.

– Vi ønsker Aubrei alt godt og håper kroppen spiller på lag slik at hun fungerer godt i hverdagen. Så får det å komme tilbake på fotballbanen være litt sekundært og en bonus akkurat nå, sier han avslutningsvis.