- Vi jobbet begge med rugby i Yorkshire og det var der vi møttes, forteller Laura. 

Sammen med Mike Brown og Bobby Scarborough utgjør de fysioterapi-teamet til Glimt. Nå har Mike og Laura vært i klubben i omtrent ett år. 

- Jeg kom 1. mars i fjor, mens Laura fulgte etter like etterpå i mai, forteller Mike. 

Mike jobbet i en klubb i England da han så utlysningen til stillingen som fysioterapet i Glimt. 

- Jeg sendte en søknad og da Morten (Sørgård, Glimts lege, red.anm.) ringte meg og sa de ville ha meg til Bodø på intervju trodde jeg det var en spøk, men to uker senere var jeg på plass i jobben, forteller han. 

Laura fikk permisjon fra jobben som fysioterapaut i militære og flyttet sammen med sønnen deres Jacob etter i mai. Mike signerte en treårskontrakt med klubben, og ikke lenge etterpå fikk Laura også jobb i klubben. 

Sport eller ingenting

Mike studerte "Sports Rehabilitation", før han tok master i "Advanced Sports Therapy and Rehabilitation Sciences" og en master i fysioterapi. Laura studerte i Newcastle og har vært kvalifisert fysioterpaut i ti år. De har begge jobbet med sport, med fysioterapi for rugbylag og fotballlag.

- For meg er det bare sport som gjelder. Jeg kunne ikke vært fysioterapeut på en klinikk.

Behandling: Laura Brown jobber både med A-laget og Akademiet.

- Det er dette jeg liker; alle utfordringene og de varierte hverdagene jeg brenner for, legger Mike til. 

- Jeg tror stilen Mike har som fysioterpaut og hans personlighet passer best til sport, legger Laura til. 

- Hver dag i klubben er en mulighet hvor du kan skape gode forhold til spillerene. Du vet hvordan du skal behandle hver person forskjellig for du kjenner de. Da kan du også gi en god behandling, fortsetter Mike. 

Tar med jobben hjem

For noen kan det kanskje være en utfording å jobbe sammen med ektefellen sin hver dag. Mike og Laura ser på det som en styrke at de begge er fysioterapauter og jobber sammen. 

- Vi, sammen med Bobby, jobber sammen på alle lagene og spillerne kan ta nytte av alle meningene våre, i stede for kun én. Det tror jeg gir bedre medisinsk behandling, sier Laura. 

Men at de tar med seg jobben hjem er ingen hemmelighet. 

- Det er også praktisk i den forstand at når vi er hjemme og den ene får en telefonsamtale eller sitter med mailer på kvelden, betyr det at den andre også blir involvert. Vi ville ikke hatt de samme samtalene og diskusjonene om vi ikke bodde sammen, forteller Mike. 

- Jeg tror egentlig vi gjør mer jobb hjemme enn vi innser, men vi tenker ikke på det som jobb. Når du jobber med sport er det 24 timer i døgnet og det er en del av jobben. Vi har begge gjort det så lenge at det er normalt, legger Laura til. 

Kjærlighet til og på jobben

Fysioterapeutene Mike og Laura Brown.

I klubben de møttes, Yorkshire, visste ingen at de var kjærester. Selv om de bodde sammen.

- Jeg fortalte at Laura flyttet inn på mitt ekstra soverom for at jeg skulle spare penger. Alle visste jeg hadde et ledig rom, så det var historien vi fortalte, sier Mike.

- Dagen etter at jeg fridde til Laura måtte hun ta av forlovelsesringen på jobb, ler han. 

De fortalte først at de var kjærester da Laura skulle slutte i jobben. 

- Det var kleint da jeg måtte fortelle sjefen min, som jeg også var veldig nær, at Laura og jeg var sammen og ikke bare det, men at vi faktisk var forlovet. "Forresten, vil du også komme i bryllupet"... Sjefen sa de alle visste det, men jeg tror ikke på han, fortsetter en lattermild Mike. 

Grunnen til at de ikke ville fortelle noe til kollegaene var for å ikke påvirke arbeidsmiljøet. De ville være profesjonelle på jobb, og den profesjonaliteten har de tatt med seg til Glimt når de nå igjen jobber sammen. 

- Når vi er på jobb, så er vi på jobb. Du har et annet tankesett når du er på jobb enn når du er hjemme, sier Laura. 

Fra kos til tortur

Noen vil kanskje tenke at det ikke er bare-bare å jobbe som kvinnelig fysioterpaut i en fotballklubb, men for Laura har det vært normalen i alle år. 

- Jeg har alltid jobbet med herresport og er veldig vant til "garderobeprat", forteller hun. 

- Det er morsomt, for noen av spillerne kan komme til meg og jeg kan fortelle de hva de skal gjøre, mens deres respons kan være "jeg vil ikke gjøre det", men hvis Laura sier det samme er responsen "ja, ok, selvfølgelig", sier Mike. 

De forteller at én av styrkene ved å være tre i teamet, er at de har forskjellige måter å gjøre ting på. 

- I et hvilket som helst lag med x-antall spillere er det naturlig at spillerne kommer til å være mer komfortable med noen enn med andre. Så vi må se på hvem som reagerer og jobber bedre med hvem av oss, sier Mike. 

Det gjelder også behandlingene spillerne vil ha. 

- Hvis spillerne vil ha gode, terapautiske massasjer med levende lys og musikk går de til Bobby. Hvis de vil ha tortur og skikkelig hard behandling, går de til meg, sier hun lattermildt. 

Trives i nord 

- Jeg har jobbet i et par klubber og dette er den klubben hvor jeg har følt meg mest velkommen, forteller Mike. 

Laura stemmer i. 

- Vi trives veldig godt her. Ikke bare i klubben, men i Bodø. Vi har alltid drømt om å flytte til utlandet, og med Jacob som enda ikke har begynt på skolen var det "nå eller aldri". Vi er veldig glade for at det ble nå. Å bo i Norge er et eventyr og et sted jeg alltid har hatt lyst til å dra. At vi nå faktisk bor her er fantastisk, avslutter hun.