Nordnorsk cuphistorie: Glimt jakter cupfinale

På torsdag skriver årets Glimt-utgave seg igjen inn i historiebøkene. Bli en del av historien.

Annonse:

Etter at Glimt slo Lillestrøm 4-1 i kvartfinalen er de helgule klare for semifinale i Norgesmesterskapet, populært kalt cupen. Det er ikke dagligdags for den lille klubben i nord, som nå jager sin fjerde kongepokal. 

PS! Nedover i denne fyldige artikkelen finner du flere videoer om Glimts cuphistorie fortalt av de som var der. Vi har blitt gjort oppmerksomme på at videoene ikke vises hos brukere med Mozilla Firefox. Prøv en annen nettleser. 

"Sin fjerde kongepokal?", spør du? Ja, det stemmer, faktisk. Til tross for at Glimt bare har blitt norgesmestere to ganger finner du tre kongepokaler i premieskapet på Aspmyra. Grunnen er enkel. 

Frem til 1963 fikk ikke nordnorske lag lov til å delta i allnorsk fotball, og i stedet arrangerte klubbene i Nord-Norge sin egen turnering. Nord-Norgemestereskapet. Vinneren av NNM fikk en kongepokal til låns. Det var nemlig en vandrepokal og byttet eier hvert år. Glimt har vunnet turneringen ni ganger, den siste i 1969. 

I 1969 ble også turneringen arrangert for siste gang, og dermed står pokalen igjen i Bodø som et synlig bevis på at Glimt er regjerende nordnorsk mester i fotball. Sammen med Mjølner og Harstad har Glimt vunnet turneringen flest ganger. 

Satte Nord-Norge på kartet

Etter lengre tids argumentasjon fikk til slutt nordnorske lag lov til å delta i allnorsk fotball fra 1963. I 1963 kom muligheten til å kvalifisere seg til den allnorske cupen. Først 16 år senere, i 1979 fikk nordnorske lag samme muligheten som lagene sørpå til å kvalifisere seg til allnorsk seriespill. 

Grunnen var at det norske fotballforbundet ikke trodde nivået nordpå var godt nok til å hevde seg i allnorsk fotball. Det skulle vise seg å være en skammelig antagelse. Siden Nord-Norges innmarsj i norsk fotball har klubbene, med Glimt og TIL i spissen preget norsk fotball i en årrekke. 

Men det var Mjølner fra Narvik som var den første klubben fra nord til å spille i Eliteserien. Nord-Norge debuterte i Eliteserien (eller førstedivisjon som det het den gang) i 1972. Mjølner sanket totalt 12 poeng på 22 kamper. Den endelige fasiten ble 3 seire og 13 tap. Rett ned igjen for Mjølner. De var riktig nok tilbake igjen på øverste nivå i 1989, men endte sist da også, og maktet aldri igjen å komme seg tilbake på øverste nivå i norsk fotball. 

Men det var Bodø/Glimt som først skulle sette Nord-Norge på kartet, for alvor. 1975 er et årstall som for alltid vil stå skrevet med gullskrift i norsk fotballs historie. Året der et nordnorsk lag for første gang ble kronet til norgesmestere. Både Tromsø, Viking og Start ble slått på veien til finalen for Harald Bergs gjeng. 

Noen år i forveien, i Glimts debut-sesong i Norgesmesterskapet slo Bodø/Glimt Rosenborg 4-2 i den tredje runden av mesterskapet i Trondheim. De helgule spilte seg frem til 4. runde, hvor ferden stoppet i Oslo. Glimt ble slått ut av Frigg. Etter 0-1-tapet på et fullsatt Bislett stadion i hovedstaden sto mellom 300 og 500 nordlendinger igjen på tribunen og sang "Barndomsminne fra Nordland". En låt som har fulgt Glimts supportere siden de for første gang lot sine nordnorske dialekter utfolde seg i hovedstaden i 1963. 

Andreas Bulle Berg var med å slå Rosenborg i 1963. Her forteller han om hvordan de forberedte seg til oppgjøret: 


Rettferdighetens cupmestere

I kvartfinalen, 12 år senere møtte Glimt Viking og denne gangen på hjemmebane. Lille Bodø, med sine knapt 30 tusen innbyggere samlet over 12 tusen mennesker innenfor stadionportene på Aspmyra for å se Glimt i kvartfinalen. 12 041 tilskuere er fortsatt den dag i dag publikumsrekorden på Aspmyra stadion, så det er ingen tvil om at cupens status i Bodø er enorm. Glimt seiret og avanserte til semifinalen, og deretter finalen. 

Se Harald Berg fortelle om semifinalen mot Start på Aspmyra i 1975 (Videoen er fra Glimts jubileumsfeiring i 2016):


I cupfinalen på et fullsatt Ullevaal fikk igjen "Å eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord" erobre hovedstaden. For første gang var det både tillatt og kult å være nordlending i landets største by. Glimt møtte Vard fra Haugesund og byen var full av gulkledde nordlendinger i festmodus. Og fest skulle det bli. Glimt fra Bodø, fra Nordland, fra Nord-Norge i sin aller første cupfinale var fryktløse og gode da de entret Ullevaal gresset denne oktoberdagen på midten av 70-tallet.

Dermed kunne Glimt for første gang feire et skikkelig cupmesterskap. Det tiende mesterskapet i klubbens historie ble også det største. Bodø/Glimt var norgesmestere, mot alle odds. Og nå var det også på tide at nordnorske lag fikk en rettferdig sjanse til å hevde seg i allnorsk fotball. Slik beskriver fotballforbundet selv urettferdigheten i sin jubileumsbok:

 «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner»

I 1976 rykket Glimt opp gjennom den urettferdige og tøffe kvalifiseringsmodellen og i debutsesongen i Eliteserien i 1977 tok Glimt sølv. De spilte seg også til en ny cupfinale. 

I 1975 gjorde også Glimt seg bemerket utenfor banen. På tribunen var det skjerf, flagg og sang, for aller første gang i norsk fotball. Harald Berg var umåtelig imponert


Arne Hansen scoret mål for Glimt i cupfinalen i 1975, og hadde en helt spesiell oppladning til hjemmekampene. Hør mer her:


Stolte cuptradisjoner

To år etter at Glimt for alvor satte nordnorsk fotball på kartet med landsdelens første cupgull var det igjen duket for cupfinale på heltene fra nord. Denne gangen var det Tom Lund og Lillestrøm som sto på motsatt banehalvdel. Lillestrøm var 70-tallets store fotballag og hadde nylig vunnet Eliteserien foran Glimt, så det var ingen enkel oppgave for nordlendingene. Dessverre ble det også med drømmen om et andre cupgull dette året. 

LSK ble et ørlite nummer for store og Glimt tapte kampen 0-1, men det var likefult et solid bevis på at nordnorske lag har noe å gjøre i norsk fotball. Glimt hadde i løpet av tre sesonger sikret ett cupgull, ett mirakuløst opprykk og sølv i både serie og cup. Glimt var et lag for hele Nord-Norge. 

Men så kom nedturen. Og en manns død er en annens brød. For mens Glimt slet tungt på 80-tallet var et annet nordnorsk lag i frammarsj. Tromsø hadde fått ting til å flyte i Nordens Paris og ble i 1986 det andre nordnorske laget til å løfte kongepokalen i den helnorske cupen etter å ha slått seriemester Lillestrøm 4-1 i finalen. Tromsø kommer tilbake i historien om Glimts cuptradisjoner om ganske nøyaktig ti år, men først ...

I 1992 samlet Glimt kreftene på nivå to i norsk fotball og gikk gjennom sesongen med et smell. Laget rykket rett opp i Eliteserien igjen og var klare for å igjen vise hva som bodde i den vesle fotballbyen like nord for polarsirkelen. 

En unik triumfferd

1993 er en sesong som alle som er glade i Glimt har hørt om. Enten var du der selv, eller så har noen som var der fortalt deg alt om den vanvittige sesongen. Glimt var tilbake for å bevise, og for en måte å gjøre det på. Laget endte to poeng bak Rosenborg på tabellen og sikret klubbens andre seriesølv og i cupen ble det enda artigere. For i løpet av tre sesonger gikk Glimt fra nivå tre til seriesølv og cupgull, en prestasjon som fortsatt er unik den dag i dag. 

Strømsgodset var cupfinalemotstanderen på Ullevaal i 1993 og foran 26 tusen tilskuere senket Glimt dramenserne med 2-0 og kunne igjen heve kongepokalen foran tusenvis av stolte nordlendinger på tribunen. Glimts gullgenerasjon med spillere som Aasmund Bjørkan, Runar Berg, Tom Kåre Staurvik, Harald Martin Brattbak og Ola Haldorsen (med flere) ga grobunn for flere sammenhengende år på øverste nivå enn noen gang tidligere og senere for Glimt. 

Glimt tok sitt andre cupmesterskap, og selv om det skulle ta lang tid før medaljeskapet på Aspmyra igjen fikk påfyll var det nok mange helgule som levde lenge på minnene fra Ullevaal i 1993. 

Slaget om Nord-Norge 

Siden 63 har Glimt deltatt i Norgesmesterskapet hvert eneste år det har vært arrangert. Det har blitt to cupgull og fem finaler. Siden triumfen i 1993 har ikke flere kongepokaler funnet veien til Aspmyra, men det har ikke stått på forsøkene. 

I 1996 spilte Glimt seg igjen til finalen, og denne gangen skulle det virkelig bli en nordnorsk festhelg i Oslo. Det var nemlig Tromsøs røde og hvite striper som farget den andre halvdelen av nasjonalarenaen vår. Begrepet "Slaget om Nord-Norge" var allerede skapt og Glimt og Tromsøs rivaleri var allerede i gang. Ingenting passet bedre for Oslo-avisene enn et skikkelig nordnorsk derby i cupfinalen. 

Dessverre ble cupfinalen avlyst og ingen vet hvordan det gikk. 

Okei, så ble den ikke avlyst. Glimt tok ledelsen tidlig i andre omgang, men i løpet av kampens siste ti minutter snudde TIL og tok sitt andre cupmesterskap, ti år etter sitt første. Glimt og Tromsø sto igjen med to cupgull hver, og den stillingen har det fortsatt ikke vært noen forandringer på. 

Men i 2003 kom Glimt seg igjen til cupfinalen. Her forteller Runar Berg: 


Den foreløpige siste finalen

Syv år senere var Glimt igjen i cupfinalen på Ullevaal. 2003-sesongen var et nytt eventyr i den lille nordnorske klubbens historie. Suverene Rosenborg var umulige å gjøre noe med i Eliteserien, men Glimt tok et meget fortjent og imponerende seriesølv bak trønderne. I cupen derimot, der kunne Glimt hevde seg. 

Det var de to beste lagene i Norge i 2003 som møttes til cupfinalen i 2003. Glimt solide underdogs, men det var de som tok ledelsen. Stig Johansen kastet seg frem og ga Glimt ledelsen i sin femte og foreløpig siste cupfinale. Trønderne utliknet senere i omgangen, og stillingen 1-1 sto også ved passerte 90 minutter. Det måtte altså ekstraomganger til for å skille lagene fra hverandre, og da ble trønderne for sterke. To mål av Jan Gunnar Solli sørget for at Rosenborg vant 3-1 og hindret Glimt fra å sikre seg sitt tredje cupgull. 

Siden da har ikke Glimt maktet å ta seg til cupfinalen, gitt flere brukbare forsøk. 

På motsatt banehalvdel var eldste bror Berg, Ørjan for Rosenborg. Han forteller om sin opplevelse av cupfinalen mot barndomsklubben her: 


Øystein Gåre ledet Glimt til cupfinalen i 2003. Han gikk bort i 2010, og minnes her av tidligere Glimt-kaptein Christian Berg: 


En historisk semifinale

Selv om det er cupfinalen som er det store målet er det litt historisk sus over torsdagens semifinale på Aspmyra. For det første kan vi jo trekke linjene tilbake til 1975 og kvartfinalen mot Viking på Aspmyra. 

For det andre er det ikke så fryktelig ofte at Bodø/Glimt har funnet veien helt frem til semifinalen. Årets semifinale er klubbens tiende semifinale. I tillegg til de årene der Glimt nådde cupfinalen var laget i semifinalen i 1974, 1997, 2000 og senest i 2016. 

Tidligere semifinaler (seier uthevet)

1974: Viking 0-5 (B)

1975: Start 1-0 (H)

1977: Steinkjer 3-0 (H)

1993: Brann 4-2 (B)

1996: Kongsvinger 7-1*

1997: Strømsgodset 3-4 **

2000: Odd Grenland 0-4 (B) 

2003: Tromsø 3-0 (B)

2016 Rosenborg 0-2 (B)

* Fra 1994 til 1997 ble semifinalene spilt som dobbeloppgjør. Glimt vant 5-1 borte og 2-0 hjemme mot Kongsvinger i 1996.

** Fra 1994 til 1997 ble semifinalene spilt som dobbeloppgjør. Glimt vant 2-1 hjemme og tapte 3-1 borte mot Strømsgodset i 1997.

En cupgigant?

Når man oppsummerer Glimts prestasjoner i Norgemesterskapet er det ingen tvil om at Glimt både er og har vært en innflytelsesrik klubb for turneringen, og blant de fremste bidragsyterne for cupens status i Nord-Norge. Skal du sette opp en oversikt over hvilke klubber som har flest norgesmesterskap i fotball er det tre måter å gjøre det på. 

Den ene måten du kan gjøre det på er å bare legge sammen alle cupmesterskapene til alle klubbene og få en liste. Da er det Odd og Rosenborg som troner øverst med sine 12 mesterskap hver. Denne måten å regne på møter en del motstand i Nord-Norge ettersom nordnorske lag ikke fikk delta i mesterskapet før 1963. Dermed mener mange at de nordnorske mesterskapene også bør regnes med i oversikten. 

Da er Bodø/Glimt oppe i 11 mesterskap totalt og hevder seg som en av de aller meste suksessrike klubbene i norsk cuphistorie. Men så er spørsmålet hvor rettferdig den måten å regne på egentlig er. 

Derfor er den mest populære måten å regne cupmesterskap på å bare regne mesterskap etter 1963. Da mister Odd 11 av sine 12 mesterskap og står igjen med ett cupmesterskap fra 2000. Rosenborg er uansett hvordan du vrir og vender på historien den suverene ener. 12 mesterskap totalt, 11 etter 1963. 

Uansett spiller historien ingen rolle når Glimt og regjerende cupmester Viking skal gjøre opp mellom seg om hvem som får reise til Ullevaal 1. mai for å spille cupfinale mot Molde. Og når et forhåpentligvis fullsatt Aspmyra løfter de gule skjerfene over hodet og synger "Barndomsminne fra Nordland" før kampen på torsdag går tankene tilbake til de som gjorde det mulig fra 1963 og utover 70-tallet. 
 

Vær stolt av kor du e fra!

Annonse fra Eliteserien: