Denne saken er produsert av markedsavdelingen i Avisa Nordland, Bodø/Glimts partner.

Nordland Betong i Bodø er Glimts kamppartner til hjemmekampen mot Brann søndag 19. mai. Anledningen er Glimts bærekraftprosjekt "Gi ALT for en bærekraftig fremtid".

Nordland Betong jobber målrettet for å drifte og produsere mer bærekraftig. De er langt på vei.

- Vi har jobbet med betong i over 70 år, og har nå klart å redusere CO2-utslippet fra betongproduksjonen med 30 prosent. Norge har verdens mest miljøvennlige sement, og dermed også verdens mest miljøvennlige betong, sier daglig leder Tore Mosand i Nordland Betong i Bodø.

Bærekraftmål nummer 13

Det lokaleide betongselskapet har valgt seg FNs bærekraftmål nummer 13 "Stoppe klimaendringene: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem".

 - Vi kan selvsagt ikke stoppe klimautslippene i verden, men vi skal gjøre vårt for å redusere dem, sier han.

Det jobbes på flere måter. En viktig del er å hente råvarene så lokalt som mulig. 

- 1 m3 betong veier 2,4 tonn. Av dette er 2 tonn sand, grus og pukk. Det er veldig viktig at vi får hentet dette så nært oss som mulig. Jo nærmere, jo bedre - noe vi jobber knallhardt for å få til. Vi er i ferd med å drifte bærekraftig, sier Mosand.

- Sentralt byggemateriale

Betong av god kvalitet - og kortreist, er viktig for en rekke bygg og konstruksjoner. I et større perspektiv er dette byggematerialet også viktig for andre bærekraftmål.

Rød Borgstein ligger ferdig produsert og klar til pakking. Bak formene til de ulike produktene til Asak Miljøstein. Foto: Lise Fagerbakk, innholdsprodusent i Avisa Nordland.

- Betong er verdens mest brukte byggemateriale. Det krever enormt mye betong for å bygge infrastruktur som bidrar til å løfte folk ut av fattigdom, som er et annet av FNs bærekraftmål.. Vårt fokus er at betongen som brukes skal være så klimavennlig som overhodet mulig, sier Mosand.

Forskning gjør framskritt - og i 2030 kan CO2-grafen gå mot null. Det vil si null klimautslipp i forbindelse med produksjonen av betong.

- Det gjenstår en faktor for å nå dette målet. Det er karbonfangst - og lagring. Sementprodusenten Norcem, som har en av sine fabrikker i Kjøpsvik, håper å få igangsatt et forsøksprosjekt i løpet av 2020 som handler om å fange karbondioksid (Co2), for så å pumpe det ned og lagre det i tomme oljebrønner. Det er søkt regjeringen om midler til dette prosjektet, som er sentralt for å kunne nå 2-graders målet  nedfelt i Parisavtalen, forteller han.

Vil gjenbruke gammel betong

En rekke tiltak er satt i verk.

- I 2018 ble Nordland Betong miljøsertifisert, etter ISO 14001 standarden. Stasjonen vår på Fauske ble i år kåret til Årets betongfabrikk 2019. Det er å være best i Norge, forteller Mosand.

Konkret er det nå igangsatt tiltak for å reduserer restbetongbruken - og gjenbruke både betong og vann.

Betongveggen er bygget av restbetong. Klossene fungerer som legoklosser, og kan blant annet hjelpe deg å dele opp et område, skjerme eller beskytte noe. Foto: Lise Fagerbakk, innholdsprodusent i Avisa Nordland.

- Vi lager nye produkter av restbetong, og vi gjenbruker vann. Vi forsker også på å gjøre gammel rivningsbetong om til et råstoff som vi kan lage nye produkter av. Vi kan også blande en viss andel av dette råstoffet inn i ny betong, sier han.

For å klare dette har Nordland Betong investert i nye siloer og annen infrastruktur for å håndtere nedknust gammel betong, slik at den kan gjenbrukes.

- Vi har på plass disse siloene nå og er klare til å teste dette i praksis, sier han.

Alternativet til gjenbruk er å lagre gammel betong i deponi hos Iris.

– Gjennom flere oppgraderinger og fornyelser fremstår den moderne fabrikken nå som et forbilde både miljømessig og teknisk. På den åtte måls store industritomten mottas alt tilslag med båt, en transportform med lavt miljøavtrykk, heter det i begrunnelsen fra juryen. Prisen ble delt ut i april 2019 av Norsk Fabrikkbetongforening. Foto: Lise Fagerbakk, innholdsprodusent Avisa Nordland.

Forlenget kaia med 50 meter

Det skjer også noe med betongbilene.

- Vi vil se på å elektrifisere bilene og betongpumpene. Den første pumpen har kommet til Norge. Det er tidlig og kostbar teknologi, men vi går i rett retning, sier han.

Sementen fra Kjøpsvik kommer sjøveien til en utvidet kai.

- Båtene blir bare større og større for å sikre mer effektiv og klimavennlig logistikk. Det gjør at vi har utvidet kaien med 50 meter. Sammen med Bodø kommune og andre grunneiere på Langstranda har vi også fylt ut området med en million m3 stein fra den nye tunnelen i Bodø. Det har gitt området 50.000 kvadratmeter større sjønært næringsareal, og også spart Bodøs nærområder for et enormt deponi, sier Mosand.

På Langstranda jobbes det også med mindre tiltak.

- Vi varmer opp med gass - og sorterer avfall. I et industrisamfunn er ikke dette rent lite, sier han.