Nordland Betong i Bodø jobber bærekraftig i stadig større grad. Daglig leder Tore Mosand sier de har redusert CO2-utslippet med 30 prosent. Det jobbes også med å gjenbruke brukt betong. Her er ett produkt; synkelodd som blant annet brukes til forankring.  Mer er på vei. Foto: Lise Fagerbakk

Vi har redusert klimagassutslippet med 30 prosent

Nordland Betong jobber målrettet for å redusere CO2-utslippet. Så langt har de klart å kutte det klimafiendtlige utslippet med hele 30 prosent. Mer kommer.

Annonse:

Denne saken er produsert av markedsavdelingen i Avisa Nordland, Bodø/Glimts partner.

Nordland Betong i Bodø er Glimts kamppartner til hjemmekampen mot Brann søndag 19. mai. Anledningen er Glimts bærekraftprosjekt "Gi ALT for en bærekraftig fremtid".

Nordland Betong jobber målrettet for å drifte og produsere mer bærekraftig. De er langt på vei.

- Vi har jobbet med betong i over 70 år, og har nå klart å redusere CO2-utslippet fra betongproduksjonen med 30 prosent. Norge har verdens mest miljøvennlige sement, og dermed også verdens mest miljøvennlige betong, sier daglig leder Tore Mosand i Nordland Betong i Bodø.

Bærekraftmål nummer 13

Det lokaleide betongselskapet har valgt seg FNs bærekraftmål nummer 13 "Stoppe klimaendringeneHandle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem".

 - Vi kan selvsagt ikke stoppe klimautslippene i verden, men vi skal gjøre vårt for å redusere dem, sier han.

Det jobbes på flere måter. En viktig del er å hente råvarene så lokalt som mulig. 

- 1 m3 betong veier 2,4 tonn. Av dette er 2 tonn sand, grus og pukk. Det er veldig viktig at vi får hentet dette så nært oss som mulig. Jo nærmere, jo bedre - noe vi jobber knallhardt for å få til. Vi er i ferd med å drifte bærekraftig, sier Mosand.

Vårt mål er at betongen vi produserer skal redusere klimaavtrykket.

— Tore Mosand

- Sentralt byggemateriale

Betong av god kvalitet - og kortreist, er viktig for en rekke bygg og konstruksjoner. I et større perspektiv er dette byggematerialet også viktig for andre bærekraftmål.

- Betong er verdens mest brukte byggemateriale. Det krever enormt mye betong for å bygge infrastruktur som bidrar til å løfte folk ut av fattigdom, som er et annet av FNs bærekraftmål.. Vårt fokus er at betongen som brukes skal være så klimavennlig som overhodet mulig, sier Mosand.

Forskning gjør framskritt - og i 2030 kan CO2-grafen gå mot null. Det vil si null klimautslipp i forbindelse med produksjonen av betong.

- Det gjenstår en faktor for å nå dette målet. Det er karbonfangst - og lagring. Sementprodusenten Norcem, som har en av sine fabrikker i Kjøpsvik, håper å få igangsatt et forsøksprosjekt i løpet av 2020 som handler om å fange karbondioksid (Co2), for så å pumpe det ned og lagre det i tomme oljebrønner. Det er søkt regjeringen om midler til dette prosjektet, som er sentralt for å kunne nå 2-graders målet  nedfelt i Parisavtalen, forteller han.

Vil gjenbruke gammel betong

En rekke tiltak er satt i verk.

- I 2018 ble Nordland Betong miljøsertifisert, etter ISO 14001 standarden. Stasjonen vår på Fauske ble i år kåret til Årets betongfabrikk 2019. Det er å være best i Norge, forteller Mosand.

Konkret er det nå igangsatt tiltak for å reduserer restbetongbruken - og gjenbruke både betong og vann.

- Vi lager nye produkter av restbetong, og vi gjenbruker vann. Vi forsker også på å gjøre gammel rivningsbetong om til et råstoff som vi kan lage nye produkter av. Vi kan også blande en viss andel av dette råstoffet inn i ny betong, sier han.

For å klare dette har Nordland Betong investert i nye siloer og annen infrastruktur for å håndtere nedknust gammel betong, slik at den kan gjenbrukes.

- Vi har på plass disse siloene nå og er klare til å teste dette i praksis, sier han.

Alternativet til gjenbruk er å lagre gammel betong i deponi hos Iris.

Forlenget kaia med 50 meter

Det skjer også noe med betongbilene.

- Vi vil se på å elektrifisere bilene og betongpumpene. Den første pumpen har kommet til Norge. Det er tidlig og kostbar teknologi, men vi går i rett retning, sier han.

Sementen fra Kjøpsvik kommer sjøveien til en utvidet kai.

- Båtene blir bare større og større for å sikre mer effektiv og klimavennlig logistikk. Det gjør at vi har utvidet kaien med 50 meter. Sammen med Bodø kommune og andre grunneiere på Langstranda har vi også fylt ut området med en million m3 stein fra den nye tunnelen i Bodø. Det har gitt området 50.000 kvadratmeter større sjønært næringsareal, og også spart Bodøs nærområder for et enormt deponi, sier Mosand.

På Langstranda jobbes det også med mindre tiltak.

- Vi varmer opp med gass - og sorterer avfall. I et industrisamfunn er ikke dette rent lite, sier han.

FNs bærekraftsmål 13

  • Stoppe klimaendringene

  • "Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem"

  • Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Derfor må vi også finne globale løsninger. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses langt mer på fornybar energi og annen ren energi.

  • Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. Der forplikter landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5.

Annonse fra Eliteserien: